Jeg har ingen kjæreste.
Så skal jeg aldri ha barn eller en familie.
Jeg har ingen venner.
Jeg har ingen jobb.
Jeg lever i skyggene.
Soner en livstidsdom.
Selv om jeg er uskyldig.
Ingen sjanse for løslatelse.
Hvorfor straffes uskyldige?
Hvorfor offeret?
Hvorfor smerten?
Det er ingen løfter.
Ikke noe sikkert.
Bare at noen blir kalt, noen blir frelst.
Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. Han spurte ham: ‘Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?’ Men han tidde. Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’ For mange er kalt, men få er utvalgt.
